onsdag 17. juli 2013

Å vente på Noen som aldri kommer...

Mai 2013. Senest!
Det var da det skulle skje. 
Det var senest DA vi skulle få reise til Sri Lanka og hente lille Hjertet.
Senest DA vi endelig skulle bli den lille familien vi har lengtet i så mange år på å bli...
Mai kom og gikk. Lille Hjertet er ikke å se... Ikke her, ikke der, ikke i årevis framover.
Kanskje aldri? For Sri Lanka har ombestemt seg litt. De syns ikke lenger så mye om utenlandsadopsjon. De lar det helst være. De vil hvertfall ikke si når de har tenkt til å synes noe om det igjen, heller...
Og i mens sitter vi her. Og venter
Venter i det uendelige med hjerter i filler og sorg i kroppen.
Venter og venter og venter på lille Hjertet, som tydeligvis aldri kommer. 
Venter for alltid.