torsdag 19. juli 2012

Om å gripe dagen (advarsel: høyst personlig innlegg!)

Jeg har sagt det til meg selv utallige ganger.
Inngått muntlige avtaler med meg selv.
Nå. NÅ skal ikke dagene kastes bort mer! NÅ skal alle dager fylles med hygge og moro og ting som gjør meg glad. Ikke kaste bort dag etter dag med å kjede meg, gjøre unyttige ting, være utilfreds.
Kaste de bort som om de kommer fra en brønn som aldri blir tom.
For det blir den. Den blir tom...
Ved vårt første prøverørsforsøk ble det slått kreftalarm og i to uker gikk jeg og trodde jeg skulle dø.
To uker fylt med redsel. To uker hvor jeg ble superorganisert og fikk unna alle julegaver og andre juleforberedelser, i tilfelle jeg måtte på cellegiftkur når jula endelig kom. To uker med anger på at jeg ikke hadde levd livet mer.
Heldigvis ble alarmen avlyst og jeg lovet meg selv at dagene skulle heretter leves til fulle.
Så blir man innhentet av hverdagen.
Sakte og helt usynelig blir man tyllet inn i hverdagens slør av vaner og rutiner og regler og andres forventninger.
Så skjer det noe. Noe som river opp sløret man har pakket seg godt inn i og man ser klart igjen.
Man ser akkurat hva man driver med. Kaster bort dager ved å irritere seg over søppel på tv isteden for å være ute med folk som gjør en glad.
Eller være med på ting som gir en energi og motivasjon.
Man gjør det bare en gang i blandt, ikke så ofte man absolutt burde.
Minst en gang om dagen blir det kastet på meg og jeg mister pusten et lite sekund. "Anders er død! Han er faktisk død!"
Anders levde livet sitt til fulle, alle de 30 årene.
Jeg skylder han såpass, for han kan det ikke lenger. Jeg skylder en skrekkslagen novemberJanne å ikke kaste bort flere dager.
For brønnen vil bli tom.
Jeg har begynt allerede. Også før Anders var uheldig. Takk og lov.
Jeg morer meg mer. Jeg lar adopsjonskøhelvete være adopsjonskøhelvete. Lar oppussingsmas være oppussingsmas. Søppeltv være søppeltv.
Jeg lar vaner og rutiner og regler og andres forventinger være nettopp det og morer meg mer isteden.
Det er noe med det med det uttrykket. Grip dagen, mener jeg.
Jeg prøver...

9 kommentarer:

  1. Du har så rett Janne, det er bra at noen kan få satt ord på det! Jeg noterte et bra sitat i sommer;
    "You don't have bones of glass, you can take life's knocks!"
    Tror innlegget ditt viser nettop det!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ikke så dumt sitat det der, Gunhild...
      Man tåler både det ene og det andre, heldigvis = )

      Slett
  2. Vet du, jeg har tenkt det opptil flere ganger; at du er veldig flink til å nyte livet. Det er hvertfall det jeg ser utenfra og nå fikk jeg jo bekreftet at dette er et bevisst valg. Det er til tider vanskelig å leve akkurat sånn man føler at man bør, men det er jammen meg herlig når man får det til også!
    Selv er jeg veldig inne i den tankegangen at jeg skal nyte øyeblikkene. Om det så faktisk er søppeltv, en tur ut med venner, et bleieskift eller en hektisk dag på jobben - jeg prøver å nyte og ikke tenke så mye på hva som venter rundt neste sving og hva jeg kan glede meg TIL - mer hva jeg kan glede meg OVER.
    Ikke alltid jeg klarer det naturligvis, men jeg blir flinkere!

    Fysj for noen uker du må ha hatt den gangen før jul, det kan jeg virkelig ikke se for meg hvordan må ha vært en gang. Takk og lov for at det ikke var noe alvorlig likevel!

    Nå skal jeg legge meg med en god bok og nyte det til det fulle :)

    God fredagskveld til deg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Du er så fin, Marianne!
      Liker veldig godt ideen om å glede seg OVER ting istedenfor å bare glede seg TIL noe... Bra sagt!

      Fredagskvelden endte på restaurant og bar med liveband sammen med mann og gode kompiser. I practis what I preach, lissom ; )

      Idag er det kompisfotballcup med bankett, nok en deilig helg!
      Heia Per Luigi's Disipler!! ; )

      Ha en deilig helg du også, søte <3

      Slett
  3. Grip dagen. Man tenker jo hele tiden at man skal være flink til å sette pris på, flink til å glede seg, også merker jeg ihvertfall selv at mye av det forsvinner i "nåmåviskyndteosstilbilen, spislittfortereda, duhørtevelhvajegsanå" osv. Men man må jo ikke slutte og prøve for det. For herlighet så viktig det er en gang i blant å stoppe opp og bare nyte og sette pris på.

    SvarSlett
    Svar
    1. Veldig, veldig viktig...
      Og, ja. Det må man være flinkere til, Silje = )
      Så lenge man prøver det beste man kan, er jo det bra nok...

      Slett
  4. Jeg beundrer deg Janne,det gjør jeg virkelig.Sånn som jeg ser det så er du en utrolig sterk person og en har en utrolig personlighet! Stå på videre:-)
    -Emely.

    SvarSlett
  5. Så fint skrevet! Viktig det med å gripe dagen, er bare ikke alltid så lett å huske på det.

    SvarSlett

Hurra for deg!
Det er jaggu stas med hyggelige kommentarer!!