torsdag 19. juli 2012

Om å gripe dagen (advarsel: høyst personlig innlegg!)

Jeg har sagt det til meg selv utallige ganger.
Inngått muntlige avtaler med meg selv.
Nå. NÅ skal ikke dagene kastes bort mer! NÅ skal alle dager fylles med hygge og moro og ting som gjør meg glad. Ikke kaste bort dag etter dag med å kjede meg, gjøre unyttige ting, være utilfreds.
Kaste de bort som om de kommer fra en brønn som aldri blir tom.
For det blir den. Den blir tom...
Ved vårt første prøverørsforsøk ble det slått kreftalarm og i to uker gikk jeg og trodde jeg skulle dø.
To uker fylt med redsel. To uker hvor jeg ble superorganisert og fikk unna alle julegaver og andre juleforberedelser, i tilfelle jeg måtte på cellegiftkur når jula endelig kom. To uker med anger på at jeg ikke hadde levd livet mer.
Heldigvis ble alarmen avlyst og jeg lovet meg selv at dagene skulle heretter leves til fulle.
Så blir man innhentet av hverdagen.
Sakte og helt usynelig blir man tyllet inn i hverdagens slør av vaner og rutiner og regler og andres forventninger.
Så skjer det noe. Noe som river opp sløret man har pakket seg godt inn i og man ser klart igjen.
Man ser akkurat hva man driver med. Kaster bort dager ved å irritere seg over søppel på tv isteden for å være ute med folk som gjør en glad.
Eller være med på ting som gir en energi og motivasjon.
Man gjør det bare en gang i blandt, ikke så ofte man absolutt burde.
Minst en gang om dagen blir det kastet på meg og jeg mister pusten et lite sekund. "Anders er død! Han er faktisk død!"
Anders levde livet sitt til fulle, alle de 30 årene.
Jeg skylder han såpass, for han kan det ikke lenger. Jeg skylder en skrekkslagen novemberJanne å ikke kaste bort flere dager.
For brønnen vil bli tom.
Jeg har begynt allerede. Også før Anders var uheldig. Takk og lov.
Jeg morer meg mer. Jeg lar adopsjonskøhelvete være adopsjonskøhelvete. Lar oppussingsmas være oppussingsmas. Søppeltv være søppeltv.
Jeg lar vaner og rutiner og regler og andres forventinger være nettopp det og morer meg mer isteden.
Det er noe med det med det uttrykket. Grip dagen, mener jeg.
Jeg prøver...

onsdag 4. juli 2012

Kjære, fine Anders

Takk for at du alltid møtte meg med et smil!
Takk for all latter og glede!
Takk for den aller siste dansen og latterkrampa helga før du døde!
Takk for at du alltid var inkluderende og interessert!
Takk for at du lot meg være en del av livet ditt og for at du ville være en del av mitt!

En verden uten deg er en tristere og fattigere verden.
Snorre og jeg er knust og vil alltid savne deg, tenke på deg og snakke om deg
- til evigheten og forbi
Sov godt, gutten...