fredag 11. mai 2012

Omvendtinnlegget

Jeg planla å skrive noe morsomt.
Noe om oppussing og tid.
Så slo jeg på nyhetene og kom rett inn i begravelsen til
Alexander Dale Oen -
det jeg har unngått i hele dag...
Det blir ikke noe morsomt innlegg i kveld,
det blir tårer isteden.
Ikke for første gang heller...


Fine, flotte, superdyktige Alexander.
Gutten med det bredeste smilet og de bredeste skuldrene...
Det er så trist, så trist

2 kommentarer:

  1. Noen ganger er det greit å vise virkeligheten også... tårene... elendigheten og urettferdigheten

    SvarSlett
  2. Boff, gråt jeg også...! Gjør i grunn det titt og ofte for tiden; unge mennesker som dør så altfor tidlig, sterke vitnesbyrd fra sommeren 2011 etc... Det er jo virkeligheten, så selvom det er flott å fokusere på det positive når man kan er det i grunn litt greit å kjenne på det triste også.
    Stor klem til fineste Janne!

    SvarSlett

Hurra for deg!
Det er jaggu stas med hyggelige kommentarer!!