mandag 20. juni 2011

Når man er en...

...gledersegtilåblimormorigjen-mor, da skaffer man tydeligvis det dattera noen gang har nevt hun vil ha til Lille Gull.
Jeg har spurt om kanskje supereffektivmor kan strikke en Marius-body til Noen etterhvert. Jeg mistenker at supereffektivmor ikke synes det å strikke en liten body med enda mindre lus er effektiv nok bruk av tiden, derfor lå det en ferdig kjøpt Ugly-body på bordet da jeg kom hjem fra lørdagsjobb i helgen. (det skal også nevnes at hun liksågodt hadde vaska huset for meg også...)
For den kan jo vaskes på 60 grader, veldig lurt og veldig effektivt! Tydeligvis...
For en fryd! Noen kan bare glede seg!!

Jeg har også tipsa dama om at Noen ønsker seg en genser og hettejakke fra Drops Design, og dette er jo allerede påbegynt... Så klart er det det.
Dette har fått meg til å tenke... Kanskje jeg skulle begynne å nevne Kili senga Noen skal få, bare sånn i tilfelle?? ; )

søndag 19. juni 2011

Om sorte hull og forbi...

Det er nemlig der jeg har vært....
Sugd inn i et svart hull, på den måten man bare kan ane ville skjedd i verdensrommet.
Der suser man avgårde i sitt trygge romskip og aner fred og ingen fare, så - SVUSJ- blir man dratt inn i et sort hull og det store intet.
Eller som Alice i Eventyrland når hun kryper ned i kaninhullet og faller og faller og faller.
Alice er riktignok heldig og får noe ut av det, men jeg har hverken truffet Kaninen, Filurkatten, Hattemakeren eller Hjertedroninga...
Egentlig bare falt.
Eller forresten, kanskje jeg faktisk møtte Hjertedroninga -i form av meg selv!
"La hodet rulle, AV med det!!" Jeg kan tydeligvis være skarp når jeg vil...
Og når det Viktigste Målet forsvinner, sakte men sikkert, idet man faller dypere og dypere -ja, da er det på tide å løse ut fallskjermen man heldigvis har på ryggen og håpe at man treffer bakken mykt og forsiktig. Med begge bena. Ikke med hele ansiktet, lissom.
Og det gjør man, mykt og forsiktig med begge bena, og man forstår at man må gjøre noen grep.
Man kan ikke tillate at det eneste man ønsker seg, som jo er altfor langt unna og alikevel rett der - bare man lukker øya, ikke er like tydelig lenger. Man kan heller ikke tillate seg selv å kaste bort dagene sine på ting og mennesker man ikke trives med. Det tjener ingen på...

Så, grep er tatt. Jobben er sagt opp. Høsten ligger åpen med nye muligheter. Det Viktigste Målet er igjen godt og tydelig i kropp og sinn. Takk og lov...
 ~
Jeg møtte forresten kanskje Filurkatten også. Det var nok den som hvisket:
"Det spiller ingen rolle hvilken vei man tar når man ikke vet hvor man skal"
Det er ingen tvil om at jeg valgte riktig vei...