tirsdag 4. mai 2010

Det fins mange folk som lager ingen søte, store mager...

... dette er så store plager -det fins hjerter som blør! synger deLillos, 
og hjertet mitt er snart tomt for blod.
Hvordan er det mulig å ha vondt i hjertet over noe som ikke fins?
Eller kommer hjertevondten av drømmen som er knust, først i fillebiter og deretter i tusen knas? Ikke vet jeg, vondt gjør det uansett...

Så hva gjør man? Man hører vel på Ludvigsen som synger: 
"Dager fins i alle farger, også grå, men så -den som venter den skal få!"
Og da er det bare å vente... Og se hva som dukker opp etterhvert.

4 kommentarer:

  1. Åååå, Janne... Syns ingenting om hjerter i tusen knas... :,(
    Stor klem til deg!!

    SvarSlett
  2. Kjære deg! Snublet over den flotte bloggen din! Livet er på mange måter urettferdig. Jeg har sjøl vært heldig, og det tar jeg ikke som noen selvfølge, for jeg kjenner flere som strever. Så jeg er takknemlig for det jeg har. Og sender deg varme tanker og ønsker deg alt godt! Og krysser fingre!

    SvarSlett
  3. Hei Janne! Jeg leste kommentaren din til FruFly, og måtte inn og se om du hadde skrevet noe om motbakken deres på bloggen din. Som du sikkert skjønner har vi gått den samme motbakken, og fant til slutt verdens beste skatt i det du kanskje kaller en sidegate? ;)

    Hjertet mitt knuser litt hver gang jeg hører om noen som fortsatt går i denne bakken. Det bringer tilbake alle de vonde minnene, og jeg vet så alt for godt hvor vondt det gjør i føttene.

    Jeg håper dere har flere sidegater å velge mellom, og at den dere velger bringer dere til målet. Jeg kan love deg at det er verdt alle gnagsår og knuste hjerter på veien - selv om man for alltid vil bære en del av den smertelige erfaringen med seg. Nå kan jeg faktisk si at jeg ikke ville vært den foruten, for jeg vil aldri miste evnen til å forstå andre som går i motbakke. Og jeg vil aldri, aldri slutte å være takknemlig for det jeg har vært så heldig å få. Kjærlighet. En familie. En datter. Livet mitt tilbake. ♥

    Varm (og litt tårevåt) klem fra meg.

    SvarSlett
  4. Som Ine over her "fant" jeg deg via Fru Flys blogg, og selvom jeg ikke har opplevd det du har gått og fortsatt går igjennom kjente jeg at gåsehuden kom sigende og tårene trillet over de velskrevne, men akk så triste ordene du har skrevet..

    Jeg håper alt blir så godt som det kan bli for deg og dine etterhvert; sender alt jeg har av gode tanker din vei.

    Tenk at en ukjent blogger kan virre opp så mange følelser på en lørdagskveld :)

    SvarSlett

Hurra for deg!
Det er jaggu stas med hyggelige kommentarer!!