mandag 3. mars 2014

Å bli en del av statistikken

Det er ikke alt man kan styre her i livet.
Det vet vi jo...
Elementer som spiller en drastisk rolle i hverdagen, for eksempel, som man på ingen måte har kontroll på.
Kjipe elementer som ruller innover deg som et kraftig uvær.
Det kan man ikke styre.
Og trår man ikke varsomt nok, kan man fort bli en del av statistikken...
Og de finnes det mange av.
Noen er greie nok, andre ville man helst ha unngått.
Som den statistikken over par som gir opp underveis i adopsjonsprosessesen, for eksempel. 
Gir opp fordi det er så altfor krevende å vente på Noen som aldri kommer.
Evig ventende på det man ønsker seg mest av alt i hele verden.
Man blir revet i filler av sånt.
Jeg har blitt en del av den...
Det finnes flere kjipe statistikker.
Som skilsmissestatistikken.
Rundt 45% av alle ektepar går fra hverandre.
Vi er ett av dem.

søndag 8. september 2013

"Gjort noe nytt og spennende?"

Tja...
Dette er jo hvertfall nytt...
 Jada.
Ny tatovering, gitt!
 Flinke Glenn Glitter...
Triv'lig mann og helt suveren med nåla!


 Hvorfor, spør du?
Jo... Jeg tar de barna jeg aldri får, putter de opp i en luftballong
og lar de fly avgårde til andre eventyr...
Likevel vil de alltid være ankret opp i hjertet mitt ♥
Man kan ikke få alt.

onsdag 17. juli 2013

Å vente på Noen som aldri kommer...

Mai 2013. Senest!
Det var da det skulle skje. 
Det var senest DA vi skulle få reise til Sri Lanka og hente lille Hjertet.
Senest DA vi endelig skulle bli den lille familien vi har lengtet i så mange år på å bli...
Mai kom og gikk. Lille Hjertet er ikke å se... Ikke her, ikke der, ikke i årevis framover.
Kanskje aldri? For Sri Lanka har ombestemt seg litt. De syns ikke lenger så mye om utenlandsadopsjon. De lar det helst være. De vil hvertfall ikke si når de har tenkt til å synes noe om det igjen, heller...
Og i mens sitter vi her. Og venter
Venter i det uendelige med hjerter i filler og sorg i kroppen.
Venter og venter og venter på lille Hjertet, som tydeligvis aldri kommer. 
Venter for alltid.

søndag 11. november 2012

Snart ovn i hus!

- Har'u kjøpt deg vedovn, sa folk.
- Ja, sa jeg....
Dovre vintage tablet 50, that is.
Hvit emalje, sådan.
Ville egentlig ha denne varianten:
Men den finnes ikke lenger...
Det ble visst no trøbbel med for mye varme i gulvet med så spinkle bein.
Den er mye kulere med de, dessverre.
Man kan jo ikke få alt.
Og svidd gulv ville jeg jo ikke hatt uansett...
~
Snart ferdig nå! 
Snakk om et par uker bare = D

tirsdag 9. oktober 2012

Prosjektet - akkurat nå!

Det nærmer seg noe!
Likevel en del igjen....

torsdag 19. juli 2012

Om å gripe dagen (advarsel: høyst personlig innlegg!)

Jeg har sagt det til meg selv utallige ganger.
Inngått muntlige avtaler med meg selv.
Nå. NÅ skal ikke dagene kastes bort mer! NÅ skal alle dager fylles med hygge og moro og ting som gjør meg glad. Ikke kaste bort dag etter dag med å kjede meg, gjøre unyttige ting, være utilfreds.
Kaste de bort som om de kommer fra en brønn som aldri blir tom.
For det blir den. Den blir tom...
Ved vårt første prøverørsforsøk ble det slått kreftalarm og i to uker gikk jeg og trodde jeg skulle dø.
To uker fylt med redsel. To uker hvor jeg ble superorganisert og fikk unna alle julegaver og andre juleforberedelser, i tilfelle jeg måtte på cellegiftkur når jula endelig kom. To uker med anger på at jeg ikke hadde levd livet mer.
Heldigvis ble alarmen avlyst og jeg lovet meg selv at dagene skulle heretter leves til fulle.
Så blir man innhentet av hverdagen.
Sakte og helt usynelig blir man tyllet inn i hverdagens slør av vaner og rutiner og regler og andres forventninger.
Så skjer det noe. Noe som river opp sløret man har pakket seg godt inn i og man ser klart igjen.
Man ser akkurat hva man driver med. Kaster bort dager ved å irritere seg over søppel på tv isteden for å være ute med folk som gjør en glad.
Eller være med på ting som gir en energi og motivasjon.
Man gjør det bare en gang i blandt, ikke så ofte man absolutt burde.
Minst en gang om dagen blir det kastet på meg og jeg mister pusten et lite sekund. "Anders er død! Han er faktisk død!"
Anders levde livet sitt til fulle, alle de 30 årene.
Jeg skylder han såpass, for han kan det ikke lenger. Jeg skylder en skrekkslagen novemberJanne å ikke kaste bort flere dager.
For brønnen vil bli tom.
Jeg har begynt allerede. Også før Anders var uheldig. Takk og lov.
Jeg morer meg mer. Jeg lar adopsjonskøhelvete være adopsjonskøhelvete. Lar oppussingsmas være oppussingsmas. Søppeltv være søppeltv.
Jeg lar vaner og rutiner og regler og andres forventinger være nettopp det og morer meg mer isteden.
Det er noe med det med det uttrykket. Grip dagen, mener jeg.
Jeg prøver...

onsdag 4. juli 2012

Kjære, fine Anders

Takk for at du alltid møtte meg med et smil!
Takk for all latter og glede!
Takk for den aller siste dansen og latterkrampa helga før du døde!
Takk for at du alltid var inkluderende og interessert!
Takk for at du lot meg være en del av livet ditt og for at du ville være en del av mitt!

En verden uten deg er en tristere og fattigere verden.
Snorre og jeg er knust og vil alltid savne deg, tenke på deg og snakke om deg
- til evigheten og forbi
Sov godt, gutten...

tirsdag 12. juni 2012

Oppussing; en recap akkurat nå.

Det er ikke så mye å melde om som en skulle håpe...
Vi er så langt bak skjemaet som det går an. Kjøkkenet skulle komme neste uke, men det har jeg utsatt enda en uke. Vinduer, tak og vegger må på plass før kjøkkenet kan bæres i hus! Sånn må det bare være.
Men vi HAR fått på gulvplater! 5 måneder med balansering på bjelkelaget er endelig over... Takk og lov og endelig. Også har jeg bestilt tapet. Det ble ikke Clarke & Clarke sin. Den ble vurdert for blass og voldsom, på en og samme gang. Men det ble denne:
 Sanderson dandelion clocks
The 50s kolleksjon
Klarere i fargen, men færre farger. Den tåketurkise fargen har en skimmerglans og lager litt liv. Det grå er lett å ta igjen på andre ting, sånn at det alikevel blir en helhet. Tror det var et fornuftig valg... 
Sofaen blir antageligvis grå og pipa har jeg lyst til å ha i grå, pussa betong. Kan bli fint!
 
Og da passer jo denne Eames-stolen glimrende! Det blir en sånn, evt hvite og et par tåketurkise spisestuestoler... De er jo så fint 40tallsformet at de bare MÅ få bo hos oss... Men jakten fortsetter. På stæsj, møbler og gulv.
Godt jeg har godt tid...



torsdag 7. juni 2012

Klappersegsjølpåskuldra-innlegg!

Da var det gjort.
Første året på vernepleierstudiet er finito, finale, slutt, over, 
ferdig, mestret, skrevet.
8 uker i praksis er godkjent, praksisoppgaven likeså. 
Takk og lov.
8 uker på et avlastningssenter for barn og ungdom som har vært en drøm av en praksis og som jeg skal fortsette å jobbe i. Kan man være heldigere??
45 studiepoeng av 180 er notert, bare 3 år igjen!
Well done, Janni!! (som søstera mi pleier å si...)
Det er så klart feiret med kake!
I morgen skal jeg dit igjen, men med betalt heretter = )
H U R R A ! ! !
(og nå er det jammen sommerferie også...)


fredag 11. mai 2012

Omvendtinnlegget

Jeg planla å skrive noe morsomt.
Noe om oppussing og tid.
Så slo jeg på nyhetene og kom rett inn i begravelsen til
Alexander Dale Oen -
det jeg har unngått i hele dag...
Det blir ikke noe morsomt innlegg i kveld,
det blir tårer isteden.
Ikke for første gang heller...


Fine, flotte, superdyktige Alexander.
Gutten med det bredeste smilet og de bredeste skuldrene...
Det er så trist, så trist